Fekk nå handla litt likevel. Måtte jo sjekka om eg hugsa koden på kortet. Moahhahahaha. Særlig.
For å gjera lang historie kort: My kjøpte veldig fin tunika. Tunika var på veg til strykebordet idag. Tunika skulle brukast i selskap etter stryking. TUNIKA HADDE INTAKT MAGNET-ALARM!!! #!!#"!##!! (Kvifor peip ikkje "alarmen" etter at eg hadde KJØPT tunika?) Jepp, det er mange mil tilbake til butikken. Men superlure My ante hjelp i sikte: Godset har jo eit kjøpesenter i nærleiken. Der kan sikkert nokon hjelpa med å få av alarmen, utan at blekket sprutar. Som tenkt, så gjort. (er det forresten sant at det er blekk inni desse alarm-greiene?) Joda, dei fleste butikkdamene prøvde å hjelpa meg, men dei hadde sjølsagt eit anna alarmsystem enn butikken i Byen.... så det var fånyttes. Ikkje alle var like velvillige, trudde nok eg hadde stjelt plagget. På toppen av det heile har eg faktisk kasta kvitteringa! Og gjett om eg forklarte, i opp og i mente. Resultat: alarmen er framleis på, rykter om kleptoman-My på bygda i morgon, og sist men ikkje minst: endring av planane om antrekk i selskap! Vanskelige greier. ;)
I det minste så fekk nå Mannen noko å bryna seg på i denne kveldsstund. Ser ut som han driv ein form for magnet-terapi der borte i stolen sin. Lite kjeltring-gener i han der.