Det har vore ein lang vinter. Trur me har hatt 9-10 stormar her vest? Ærleg talt så har eg ikkje brydd meg særleg med det. Veret kan ein som kjent ikkje gjera så mykje med. Dessutan har eg nok å henga fingrane i, så eg legg vel ikkje så mykje merke til dette veret... Men sur, det kan eg bli, veldig sur, men aldri versjuk - det skal eg ha!
Plutseleg, ein vakker dag, sa Mannen: nå er det nok! Nå må me ha sol!
Hæ? Høyrte eg rett? Mannen er av typen som helst set seg i skuggen på solskinsdagar. Kanskje han er sjuk? Tydelegvis versjuk.
Ja, han ville til landet Syden, alle me, heile banden!!!
Og mine prinsipp har det med å forsvinna, det eine etter det andre.... For på langtur, i fly, med små barn, nei DET var uaktuelt. Eg hadde ikkje tenkt å rikka meg før alle arvingane kunne eta sjøl og gå på do sjøl og oppføra seg sånn nokolunde inni eit fly. "eg gjer aldri ting som kostar meir enn det smakar", liksom...
Men jammen sette han reisegriller i hovudet på meg.
Så nå skal me altså til Syden. Det blir ein gong før "sommaren".
Me kjører idiotsikkert opplegg med all inclusive. Dersom nokon lagar alle måltidene til meg og reier opp senga mi, så må me vel mestra å passa våre eigne barn ved bassengkanten der? Det kan lett gå godt, både flytur og alt.
Hm, må Mannen ha ei slik Speedo forresten? Eller kanskje ein slik klinkekulepose?
Eg trur eg køyrer itsibitsitinvini-bikini. Det blir lekkert!
Ja, tannhjulet i hjernen kvernar kan du tru - eg er spent som eit lite barn.
I reising er hverken eg eller Mannen amatørar, men i reising med BARN, der er me noviser.
Og det er rart kor smånevrotisk ein kan bli når ein skal gjera noko for fyrste gong.
Dei egga ja - ved bestilling av ferien så kunne ein kryssa av dersom ein ynskte at kjøleskapet på rommet var fyllt opp før me kom. :) Såklart me ville det: vatn, øl, brød, sylt, -og egg!
Kan jo aldri veta når ein får trang til å koka seg eit egg i Syden liksom.... Ho-ho.