Nå vil eg fortelja ein hemmelighet. Me har karaokemaskin. Heilt sant! Hadde nok fått enkelte til å vedda millioner på at det ikkje stemmer. Og då hadde eg blitt rik. Kjenner eg er
litt flau av det egentlig. Men har jo ryggrad til å bera det, på ein måte. Det er skikkeleg harryjalla greier: solnedgangsbilder, metallmikrofon, poeng, alfabetisk tittelbok og ei lita skai-veske med glidelås til oppbevaring av sakene liksom..
Blir brukt òg, i godt lag. Eller, i svært godt lag. Eg pleier å dra ei sviske av Billy Joel eller noko i den duren. Og Mannen slår til med David Bowie. Eh, kremt. ( og her kjem eit innspel frå sidelinja: "du, NÅ begynne den der bloggen din å bli litt over kanten!") Tji-hi.
Finns vel verre hemmeligheter?
11 kommentarer:
Absolutt!
Ikke noe å være flau over! Jeg har bodd 3 år i Karaokens hjemland (ett av de hvertfall). Der pleide vi damene, når vi skulle ha jentekveld, å leie et KARAOKEROM for kvelden. Der drakk vi og sang vi det vi orka hele natta. Så rava vi fulle og hese hjem utpå morrakvisten. Favoritten er Son of a Preacherman og Lemontree. Haha - nå fikk jeg bilder av mange hendelser i hodet mitt.....
Jeg kjenner at jeg gjerne skulle sett denne lille posten illustrert med et autentisk bilde fra My-heimen;-)
Karaoke er gøy!
Når jeg tenker meg om så har jeg ikke blitt eksponert for sporten siden vinteren 1994...
Mon tro om ikke Mamma My må invitere til bloggtreff :-)
Karaokemiljøet vårt, MammaMy, er som ein slags hemmeleg losje. Det at du går ut offentlig, og NESTEN avslører oss som er med i "The inner circle", kan settja fleire enn deg og meg i eit litt spesielt lys. Det som før var kulturelle rødvinskveldar, med djupe debattar om stort og smått, er nå avløyst av ihuga konkurranse om kven som scorer mest på Bright Eyes, eller kven som vågar seg på Bohemian Rapsodi utover natta. Greit nok det i grunn, at folk song karaoke på nittitallet, det er det at me kom så VELDIG seint igong som er det flauaste...
Hurra for karaoke! Jeg har også en nydelig sangstemme etter midnatt.
Æhhh..., karaoke, hmmm... Eg er veldig flink å applaudere, altså! Synge gjer eg i bilen til og frå jobb - utan passasjerar!
Karaoke er kult, det da! Vi har singstar her i heimen, og vi synger det vi makter, alle sammen!
Nå ler eg :)) kan faktisk ikkje se for meg deg foran ein karaoke maskin, men eg e sikker på det hørres heilt fantastisk ut!!! K
Takk damer, det gjorde godt å komma ut av karaokeskapet. ;) Og kven veit- når eg eingong kanskje får god tid, så kan det henda at eg arrangerar både det eine og det andre...
...og hvis Mamma My skal ha bloggtreff med karaoke, som kommer pigede jeg også. Bare så det er sagt.
Legg inn en kommentar