I dag var litleFrø og eg på eit slags bedriftsbesøk. Dvs. me tok turen til Mannen sin arbeidsplass, på eit slags tilsyn. Me troppa opp i lunsjen. Kunne nesten tru at besøket var uanmeldt, men DET var det slett ikkje. Allikevel, på pauserommet deira, på Mannen sin faste plass, låg liksom lunsjmaten hans klar til han. Bildet oppe i venstre hjørnet her viser det nemnde. My forvandla seg ein augneblink der til tante Sofie, og kryssforhøyrde kollegaen om matvanane til Mannen. Og nei, han kjøper ikkje den daglege sjokoladen sjøl. Han har "folk til slikt". Herremann. Kanskje eg skal bli ei betre kone, og smørja matpakke til guten? Kanskje eg skal leggja små, søte beskjedar på lapp oppi matboksen? Kanskje ikkje. 
Kjøkkenutstyr for å lage barnemat: Hva trengs?
for 5 uker siden
8 kommentarer:
Jeg aner ikke hva mannen spiser på jobben. Og vil helst ikke vite det. Men de har kantine. Og noen ganger er han mett når han kommer hjem, for de har hatt marsipankake på jobb. Ja,ja.
Husmorpoeng for risboller. Og kanskje mannen ble inspirert av den menyen og ville ha mer sjokolade? Men hvordan ordner man seg sånne som kommer med sjokolade til en? Det vil jeg vite. Eller kanskje ikke..
Sjokolade til lunsj er da helt normalt? I staten må man imidlertid gå i automaten og kjøpe den selv - og selvsagt forteller man ikke hjemme at det er slikt man ernærer seg på;-)
:) Har lest fire innlegg nå - kjempegøy! Ser godt for meg handelslagetlettølhendelsen. Og tenker på at det er lenge siden jeg har vært innom et handelslag. Kansje i sommer:)
En sjokolade om dagen, er bra for mannen og magen!! Eller... var det ikke slik det var???
....eg ler meg i hjel:-) eg seie bare god sommer,og kos dåkke masse heile gjengen både store og små
knip te dåkk :-)
useful referenceContinued Check This Outvisit this website find thistheir website
En savoir plus ici Prada Dolabuy vérifiez mon blog répliques de sacs à main Ysl continuez à lire ceci Chloe Dolabuy
Legg inn en kommentar