tirsdag 24. mai 2011

HELDIGE OSS-TRISTE OSS

Me var vaksne då me blei foreldre fyrste gongen. Sånn cirka 34 og 35 år var me. Høg alder til trass: barnet som kom hadde faktisk ikkje mindre enn 6 stk oldeforeldre i live! Så heldige me var. Det såg me. Men me såg ein ting til: det ville mest sannsynleg bli mange tap dei nærmaste åra...
Nå har me to oldeforeldre igjen.
Til morgonen idag fekk me vita at me er ei bestemor/oldemor mindre. Det var venta, men trist likevel.
"Men eg har ein oldefar og ei oldemor igjen, mamma?" - Ja, du har det lille venn.

8 kommentarer:

Trollmora sa...

Ja.... det er jo engang sånn at det sikreste i livet er jo døden. Å formidle dette til barn kan være både tungt og vanskelig, men akk nødvendig selv om vi gjerne skulle ha skånet dem for alt som er vondt.. :)

Siri sa...

Det var trist. Alltid trist, selv om det var ventet. Min femåring sier noen ganger at han savner de oldeforeldrene han aldri fikk møte. Det er nok særlig min mormor som han gjerne skulle ha møtt.
Kos dere med de dere har igjen.

Ingrid sa...

Kondolerer.
Trist når nær familie dør. Uansett kor gamle dei er.

Anonym sa...

Huff, ja, sånt er trist. Men livets gang. Kondolerer.
Hilsen Pia

Anonym sa...

Det er trist dette livet - noen ganger...da er det godt å ha noen som får oss til å smile :) Snille goe gutten din! Klem K

Elisabeth, innerst i veien sa...

Trist, men sånn er jo livet. Vær glade for den tida dere hadde besteforeldre/oldeforeldre. Kun vår eldste nevø fik oppleve noen måneder med en oldemor, resten av søskenbarnflokken kjenner ikke begrepet.

Gulli80 sa...

Vil dele en nydelig sang med deg..den passer godt når man har mistet noen <3

http://www.youtube.com/watch?v=V35oRyAMmtU

Shy B sa...

Trist for alle å miste nokon som har vore der lenge. Kondolerer.

Related Posts with Thumbnails